Joh 8:15 I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.

Joh 8:15 I dømmer efter kjødet; jeg dømmer ingen.
Vi vil alle definere "normalt" eller "sant"i vårt eget billede. Når vi treffer andre mennesker så gjør vi oss opp våre egne meninger om han eller henne, vi setter folk i bås, liker eller ikke liker dem. I vårt eget hode danner vi oss billeder som er selvlagede og ut fra dette forholder vi oss til hvernadre. Hvor ofte tar vi ikke feil, kanskje alltid? mens vi føler oss sikkre på at våre anntagelser og vurderinger er alltid rette.
Hva om vi tar feil? Jeg er sikker på at vi dømmer hverandre ut fra helt usikre anntagelser. Vi liker dem som mener det samme som oss, og missliker dem som tilsynelatende tenker anderledes enn oss. Med Bibelen i hånden kan vi komme til å dømme folk feil også, ennå vi ikke skal dømme noen. Bedømme og dømme er kanhende to forskjellige ting, men er vi sikkre på når vi gjør hva? Svart og hvitt eller grått er katogorier vi er snare til å putte hverandre inn i. Uten att vi vet det kan vi sette et menneske inn i en svart katogori og har tatt helt feil, fordi vi har oppkonstruert i vårt eget billede dette menneske ut fra vårt eget sviktende analytiske system.
Med Jesus egne ord i mente, burde vi ta en titt på korset, hvor Jesus henger. Det var ikke naglene som spikret Jesus til korset, men våre synder. Jesus sine tårer rant for oss, fordi vi ikke forsto vårt eget beste. Lære vi nooen gang, klarer vi å arrestere vårt eget sinn, som tror så fult og fast på vår egen oppfattning og dømmekraft. Mye vondt kunne hvært unngått om vi kunne innrømme at vi ikke klarer å være objektive, fordi vi ikke kjenner sannheten om andre. Uten at vi har gått i samme sko som dem, kan vi ikke fult ut kjenne vår neste. Men vi kan elske vår neste som oss selv, og det er jo det jesus ber oss om...som oss selv. Oss selv med våre egne feil og mangler som vi så lett kan elske...for vi er jo sikkre på vår vår egen dømmekraft??
" Jesus det eneste, helligste reneste...."

Himmelen for meg ?

Mange drømmer nok om en himmel over livet sitt. Livet er kort og hva skjer etterpå? Ja, hvem tenker ikke på dette en eller flere ganger i sitt liv.
Det kan være ubehagelig å tenke på at "en gang tar livet her slutt", så vi skyver det fra oss med håp om at det sikkert blir en OK slutt, eller at det er ikke noe å tenke på, for det er for skremmende.

Det skal større "tro" til å fornekte at Gud, enn at han er til. Jeg beunder dem som ser lengre enn noe mennske kan fatte med vårt intelekt, og påstå at alt er blitt til ved en tilfeldighet. Men det er kanskje behagelig å slippe å måtte ta ett oppgjør med segselv. For finnes Gud og han har åpenbart seg for oss i Jesus Kristus, da må det få følger for våre liv. Dersom Gud og Guds ord er sant, så er det ett og annet som det må bli en forrandring på!

Vitenskap og Tro er to forskjellige dimensjoner. Det ene er menneskers søken på å finne svar på menneskelig vis. Tro er en dimmensjon som ikke oppkom i våre tanker, og skaper derfor protest i vår lille forstand!
Troen har sitt tilholdsted i hjertet og ikke i hode! Noen forsøker å få hode først inn i himmelen før de vil få himmelen inn i sitt hode! men der vil du aldri finne fram.

Blind "tro" vil noen kanskje si? Nei, troen er en person, og denne personen er Jesus, og han er både en historisk person og ett svar på 2000 års historie nedskrevet i Bibelens gamle testamente (GT) om at Mesias skulle komme i tidens fylde! I 2000 år ventet Israel på Ham og det er hvor vår tro finner sitt svar. Uten å studere, lese og sette seg inn i Guds ord, så vil svaret være som en tåke...Jesus, er ikke noe en kan vite om , uten å kjenne skriftene og erfare ham....